Jeg har mange ganger undret meg om hvorfor det er så mange som tror på noe mer enn det vi ser, samtidig som vitenskapen bare snakker om det vi kan ta på, se på, lukte, smake og høre. Sanseinntrykk som vi får gjennom våre 5 sanser settes sammen, og vi lager teorier som beskriver det vi opplever.
Samtidig som vitenskapen beskriver det ned til hver minste detalj, er det et stort hav av opplevelser som ikke kan knyttes til disse sansene. Vi snakker om magefølelsen vår ved viktige avgjørelser, om stemninger i rom samtidig som svært mange av oss får en eller annen åndelig opplevelse knyttet til ulike religioner. Wikipedia hevder at mellom 68 og 90 prosent av oss tilkjenner seg en religion.
Det store spørsmålet blir derfor; om ikke disse ulike stemningsinntrykkene også er en sans som vi må ta med i vårt regnskap? Vil denne stemningsensoren kunne kalles for en sjette sans? Hvorfor er dette isåfall ikke nedfelt i vitenskapen? Er dette for uhåndgripelig? Dersom denne stemningsensoren er en reel sans som vi både kan velge å trene oss selv opp i, hvorfor er det ikke flere som gjør nettopp dette?
Jeg merker selv at i perioder hvor jeg er busy i min egen verden i blant mine egne ønsker, så kan jeg lett glemme å «lytte» på hva som måtte komme inn på denne stemningsensoren i livet mitt. Jeg bare lever mitt liv, føler meg stadig mer og mer tom innvendig, helt til jeg faktisk setter av tid til nettopp å fylle opp mitt åndelige liv igjen. Synes selv at det er uforståelig at enkelte mennesker faktisk velger å leve et liv uten disse åndelige kanalene holdes oppe.
Hvordan ville en datamaskin hatt det dersom den aldri ble koblet til internett. Ville den ikke både vært tom for programvare, lite oppdatert og skrikende etter å koble seg opp. Er det ikke nettopp denne tomheten vi føler, med en åndelig fravær? Vil det å fylle tomheten med sanseintrykk fra de første 5 sansene, fjerne behovet for åndelig tilfredstillelse?
Hadde folk faktisk innsett og forstått at den tomme, halvveis deppressive følelsen, hadde vært et tegn på at de trengte åndelig påfylling mener jeg at wikipedia hadde måttet korrigert tallene til en tilnærmet lik 100%-sum. Derfor er det viktig at vi forkynner og forsøker å forklare folk at den samme følesen både forskere og “vanlige” mennesker ikke kan forklare kommer av nettopp dette! Det hele handler om uvitenhet. Dog jeg innser at dette kan virke som en litt bråkjekk forklaring.
Så hvordan får jeg dette “åndelige påfyllet”? Hva er det som gjør det så vanskelig å hente det når jeg trenger det så sårt for å fungere på mitt beste? Det er vel en større åndelig kamp om sinnet mitt enn det jeg forstår. Når jeg har vært i tøffe situasjoner, har det vært Bibelen og bønn, samvær med Jesus, som har styrket meg gjennom marg og ben – kropp, sjel og sinn, gitt meg ro og retning i hverdagen, og fremtidstro og fremtidshåp. Som kristen har jeg en vei å gå, en kanal å koble meg til, hvis jeg vil, som ingen annen enn Jesus kan gi… Ingen “healere”, ingen “engle-vitere”, ingen spåmenn eller synske kan gi det samme. Jeg velger å fortsette å hente mine mentale ressursene mine hos Ham! Og jeg innser at det er noe jeg SELV må hente
Takk, begge, for viktige innspill!