Besøk i Danmark hos Ingeniører Uden Grænser

Tirsdag den 4. mai var det igjen på tide å dra utenlands med NITO. Sist gang dette skjedde for meg, var våren 2009 da jeg selv satt som leder for studentorganisasjonen NITO Studentene. Nå var hensikten noe annerledes, og istedenfor å promotere studentorganisasjonen, skulle jeg undersøke hvorfor Ingeniører Uten Grenser i Danmark, har greid å reise seg til en så slagkraftig organisasjon som de er idag. Kanskje det er grunnlag for liv for denne typen humanitære organisasjoner, også i Norge?

Ingeniører Uten Grenser Danmark, er kort og greit en humaniær ingeniørorganisasjon, som ble opprettet i 2001. Idag har organisasjonen vokst til et medlemsantall på over 600, hvor alle er ingeniører og teknikere med humanitær interesse. Organisasjonen fokuserer i hovedsak på nettworking og kunnskapsformidling, slik at ingeniørfaglig arbeidskraft kan tilbys raskt og enkelt de gangene det måtte være behov for det. (http://www.iug.dk).

Selv om organisasjonen har en svært god og oversiktlig nettside, er det vanskelig å forstå hvordan ting gjøres i praksis og hvorfor enkelte EWB-land (Engineers Without Boarders), har slagkraftige organisasjoner, og hvorfor andre ikke har dette. IUG-DK har gitt et godt inntrykk så langt, og danner derfor et godt utgangspunkt for å lære mer om IUG.

Dagen startet med at jeg hoppet opp av sengen klokken 05:30, og rullet på min miljøvennlige moutainbike, til stasjonen. Det snødde og blåste kaldt, men når jeg endelig landet i Danmark var kontrasten enorm. Her lyste solen opp, fuglene kvitret i gatene og alle virket i godt humør. Jeg møtte Johannes Fjose Berg fra kommunikasjonsavdelingen i NITO rundt en time senere på Hotel City i Købehavn, og de neste timene ble brukt til å legge en god slagplan for hvordan vi skulle få mest mulig ut av møtet på IUG-DK sitt hovedkontor. Hvilke spørsmål burde vi stille, slik at kunnskapene blir overførbare til Norge?

Halv ett på ettermiddagen møtte vi opp på hovedkontoret til IUG-DK, hvor vi ble motatt av sekretariatsleder Kristina Hennings. Kristina har ansvaret for den regelmessige administrative oppfølgingen, mens de mer politiske og beslutsomme oppgavene ligger i et styre på 7. Kristina fortalte kort om hennes arbeidsoppgaver, og introduserte oss deretter for styrelederen Steen Fredriksen. Steen Fredriken var godt opp i 50 åra, og med lang erfaring fra konsulentvirksomhet virket gav han organisasjonen en tydelig og god fremtoning. Snakkesalig var han iallefall, og iløpet av de timene vi satt der ble det tatt hyppige notater. Som sagt sitter Steen Frediksen som styreleder for organisasjonen, og dette styret tar ansvar for de formelle politiske og økonomiske beslutningene i organisasjonen. De mer praktiske beslutningene rettet mot ulike prosjekter, tas i sine egne styregrupper (http://iug.dk/uploads/file/IUG_Organigram_aug09.pdf).

Før jeg dro, forventet jeg å se en organisasjon med hyppig arbeid i ulike uland over hele verden. Realiteten var allikevel noe annen, hvor hovedfokuset til organisasjonen så ut til å gå ut på informasjonsspredning innad i landet. Samtidig hadde de også et godt ingeniørfaglig nettverk, slik at de gangene Leger Uten Grenser eller folkehjelpen har behov for en ingeniør til et av sine prosjekter, så kan IUG lett hjelpe dem å finne frem til riktig person. I tilegg hadde IUG-DK fokus på å tilby hovedoppgaver til studenter og innimellom et og annet selvstendig prosjekt i uland. I snitt sender de kanskje ut 2 personer årlig utenlands, og de som blir sendt ut har gjerne spiss kulturell og faglig kompetanse, noe som medfører svært høye krav til de som blir sendt ut. Ofte er det pensjonister, eller uetablerte eldre ingeniører som er mest sendbare til uland. Kort og greit kan IUG-DK sin satsning oppsummeres i tre bjelker; beredskap, prosjekter og studentarbeid.

Gjennom året drar IUG-DK rundt i hele Danmark, og forteller om pågående ingeniørarbeid i utlandet, og interesserte bes melde seg inn og gjennom dette være en økonomisk støttepartner for organisasjonen. Bedrifter kan også melde seg inn, og gaver renner stadig inn, når ulike individer ser hvilken betydning det er å ha riktig person på rett sted. Det kreves godt med økonomi for å administrere en slik organisasjon, selv om alle bortsett fra sekretariatslederen, gjør sin innsats frivillig. Styrelederen som satt inne med oss, måtte nemlig selv betale parkeringsavgifter for bilen som stod utenfor og ventet.

Etter et par effektive timer med mye informasjon, og jeg og Johannes kunne oppsummere dagen på Castrup flyplass. Det er rart at ikke Norge enda har en humanitær ingeniørorganisasjon i tråd med EWB-modellen, og det politiske farvannet rundt et slikt engasjement begynner å røre seg. Hvem i Norge som tilsutt kommer til å arbeide opp en slik organisasjon er uvisst, men kanskje er nordmenn altfor selvopptatte til å bridra med sine egne ressurser på andre enn seg selv?

For mer informasjon; ta kontakt på emanuel.rygg@gmail.com