Torsdag ettermiddag satt jeg på Oslo S, klar for nok en gørrkjedelig togtur med NSB. Det var kaldt i været, og det eneste som lå i tankene mine var hvor sykt digg det skulle bli å legge seg ned på sofaen hjemme og få i seg noe mat.
Det var skjærtorsdag, og ikke uventet måtte jeg derfor vente noe lenge før endelig toget var klart for avgang. Jeg beveget meg bort på perrongen, og bestemte meg for å ta sete i den forreste vognen. Hvilken rolle spiller det egentlig, tenkte jeg? Toget begynte sakte og rulle, og mens toget økte i hastighet sirklet tankene mine seg inn på dagens begivenheter. Jeg hadde vært på harrytur i Sverige med noen gode venner, og ellers opplevd Norsk rånekultur på sitt beste. PLUTSELIG begynte hele toget å riste kraftig, og mine tanker gikk til jordskjelvene jeg opplevde under mine dager i Cuba. Bare denne gangen var de enda kraftigere, og kroppen min ble trekt fremover i vognen mot setet forann meg.
Menneskene rundt reagerte ulikt. Noen satt stive helt hvite i ansiktet, mens andre tok til å banne høylydt over hvor j…. evneveike NSB nok engang viste seg å være. Her skulle det refunderes penger. Jeg kunne ikke annet enn å begynne å le av denne oppførselen, og mens ristingene pågikk som værst, falt også hastigheten på toget gradvis. 2 minutter etter kom det opplysninger på interkommen; -Vi har nå hatt en avsporing, og vil komme med mer informasjon fortløpenede. – Vær vennlig og hold dere i ro i setet.
Litt senere fikk vi beskjed om at alle i de fremste vognene måtte gå til den bakerste og jeg samlet mine saker og beveget meg bakover i togsettet. På veien måtte vi passere en halvmeter åpning, som klart viste resultatet av at en vogn hadde avsporet og den neste, ikke. Kunne ikke legge fra meg tanken, om hva som kunne ha skjedd dersom jeg sto i denne gangen, da avsporingen skjedde. Lenger baki toget satt resten, og her gjaldt det bare å sette seg ned og vente på videre informasjon. En eviglang ventetid senere, hadde endelig hjelpemannskapet kommet frem. Utenfor hadde det samlet seg politi, fotografer i trærne, brannbiler og ikke minst ambulanser. Kunne nok bli mer spennende resultater dersom vi hadde avsporet mot et motadgående tog, eller før en tunell, og dersom det skulle skjedd hadde vell ambulanser vært påkrevd. Umulig å legge fra seg historien om Sjursøya, når man står midt oppe i en ny ulykke.
Utenfor toget, ble vi sluset videre gjennom et gjerde og deretter inn i maxitaxi, som deretter tok turen videre til Lillestrøm. Alt i alt ente det tross alt godt.
0 Svar til “Avsporing med NSB”